Snu telefonen din.
a a
For å endre tekstsstørrelse, hold Ctrl-tasten (Windows/Linux) eller Cmd-tasten (Mac) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

For å endre tekstsstørrelsen tilbake til original størrelse, hold Ctrl- eller Cmd-tasten nede og trykk på 0.

Advokat Tingsrett/Ekspropriasjon

Ekspropriasjon vil si at eiendom eller rettigheter avstås til det offentlige gjennom tvang. Den som blir fratatt eiendom eller rettigheter ved ekspropriasjon, skal ytes full erstatning. Erstatningen fastsettes gjennom en skjønnsmessig vurdering. Derfor vil det ofte lønne seg å få hjelp fra en advokat. Advokatfirmaet Nidaros har lang erfaring med å bistå grunneiere i ekspropriasjonssaker.

Bistand fra Advokatfirmaet Nidaros i ekspropriasjonssaker

Advokatfirmaet Nidaros har flere spesialister på ekspropriasjon og skjønn:

·       Kontaktperson: Advokat (H) Ivar Chr. Andersskog

·       Advokat Snorre Kristiansen

·       Advokat Sigve Seime Stokka

Kontakt oss for en uforpliktende vurdering av din sak.


Våre advokater har bistått grunneiere i rekke store saker om ekspropriasjon og skjønn, så som utbyggingen av E39 Klætt–Orkanger, E6 Senterveien, 420kv-linje Ørskog–Fardal, 420kv-linjen Namsos–Storheia, Ørland kampflybase og nye Mo i Rana lufthavn. Vi har bistått i en rekke grunnervervssaker i forbindelse med etableringen av metrobuss i Trondheim.

Advokatfirmaet bistår grunneiere overfor Nye Veier, både sør og nord for Trondheim i forbindelse med den store E6-utbyggingen.


Advokatfirmaet Nidaros har en sentral rolle i Gjevillvassaken, som har vært spesielt interessant innenfor jordskifterettsområdet, Plan- og Bygningsloven, og nå sist spørsmålet om grunnlaget for gjennomføring av ekspropriasjon, og hvilken erstatning rettighetshaverne måtte ha krav på.

Advokatfirmaet Nidaros var tidlig opptatt av ekspropriasjonsretten og behovet for å ivareta grunneiere og rettighetshaveres interesser. Vi har samarbeidsavtale med ALLSKOG og Bondelaget for å kunne bistå grunneiere ved ekspropriasjon.


Advokatfirmaet Nidaros har spilt en sentral rolle i utviklingen av de erstatningsrettslige problemstillinger som legges til grunn ved ekspropriasjon i dag. Advokatfirmaet Nidaros ved advokat Ivar Chr. Andersskog er fortsatt sterkt involvert i ekspropriasjonsrettens utvikling. Han er leder for Advokatforeningens kursutvalg innen ekspropriasjon og skjønn.


Når kan ekspropriasjon skje?

Ekspropriasjon kan bare skje såfremt det er hjemmel i lov for en slik tvangsavståelse. Den viktigste lovhjemmelen er Oreigningsloven § 2, som nevner over 50 formål som det offentlige kan ekspropriere til. Vanligst er likevel ekspropriasjon etter Plan- og bygningsloven, og hvor det eksproprieres til formål fastsatt i reguleringsplaner, for eksempel til offentlig vei.

Det finnes også adgang til ekspropriasjon i en del særlovgivning, og i visse begrensede tilfeller har også private en begrenset adgang til å gjennomføre en ekspropriasjon.

Selv om loven kan gi hjemmel til ekspropriasjon, er det viktig forutsetning at ekspropriasjonen skal være til vesentlig nytte for samfunnet, holdt opp imot de ulempene som samfunnet påfører den enkelte grunneieren ved å ekspropriere.

Hvordan utmåles erstatning ved ekspropriasjon?


Prinsippet om full erstatning ved ekspropriasjon er nedfelt i Grunnlovens § 105. Hva som menes med full erstatning er ofte komplisert, og det kan føre til stor uenighet.


Vederlagsloven (Lov om vederlag ved ekspropriasjon) forsøker å si hva som ligger i full erstatning. Loven har tre hovedprinsipper, som sier at tilsier at erstatningen skal fastsettes etter det høyeste av salgsverdien, bruksverdien eller gjenanskaffelsesverdien (for visse bygninger). Rettspraksis har forsøkt å konkretisere hvordan salgsverdien eller bruksverdien skal beregnes, samt når de forskjellige prinsipper skal nyttes. Høyesterett har også trukket opp en rekke andre sentrale prinsipper knyttet til erstatningsutmålingen.


Selv om man får erstatning for det avståtte areal, kan ekspropriasjonen medføre ulemper på gjenværende eiendom. Også her kan grunneier ha krav på erstatning. Det kan handle om slikt som ulemper ved arronderingen av eiendommen, støy, støv eller estetikk. Erstatning for ulemper på gjenværende eiendom reguleres dels av Vederlagsloven og dels av Naboloven. Også her har Høyesterett trukket opp en rekke sentrale prinsipper som begrenser grunneiers mulighet for å få erstatning, slik som tålegrense, alminnelig ulempe, støygrense/støytiltak m.m.


Mange grunneiere føler at skjønnsretten ikke gir dem full erstatning. Det er dog få saker som ender opp i skjønnsretten. De fleste ekspropriasjonssaker søkes avsluttet gjennom minnelige avtaler, hvor partene kommer til enighet om størrelsen på erstatningen.