På denne siden finner du eksempler fra arveretten på planlegging av arv samt definisjoner av viktige begreper knyttet til arv og arveoppgjør.
Arveretten omhandler regler om hvordan verdiene etter en avdød fordeles mellom de som etter lovens arvegangsregler eller avdødes testament er utpekt som arvinger, samt om retten til uskifte. Sentrale temaer er da legalarv, livsarvinger og deres pliktdel, særkullsbarn, testament og uskifte. Når noen dør og etterlater seg arv eller i levende live gir en gave, må mottakeren ofte betale arveavgift til staten. Med enkel planlegging av arv, kan man på lovlig måte redusere avgiften, i noen tilfeller ned til null. Det viktige i så måte er å kunne benytte seg av fribeløpene fullt ut.
Arvelovens bestemmelser blir aktuelle når en person dør og arven skal fordeles.
Arveloven avgjør for blant annet hvem som skal regnes som arvinger, og hvordan arven skal fordeles mellom dem. Arveloven inneholder også blant annet regler om testament, hvordan testament skal opprettes og tolkes, og hvilke forhold som kan medføre at et testament er ugyldig.
Å sitte i uskiftet bo er en rettighet som den lengstlevende ektefellen har overfor alle arvinger etter loven. Unntak gjelder kun overfor de eventuelle særkullsbarn den avdøde ektefellen måtte ha. Å sitte i uskiftet bo er ofte en svært viktig rettighet for gjenlevende ektefelle, men det medfører også en del begrensinger i forhold til hvem en kan gi store gaver til, og det gjelder blant annet et forbud mot å gi bort fast eiendom.
Retten gjelder som hovedregel for felleseiet mellom ektefellene, unntaksvis også førsteavdødes særeie. Gjenlevende ektemake rår i levende live som en eier over alt som hører til boet, med de forbehold som særskilt er fastsatt. For fast eiendom og andre gaver i misforhold til boet, er det krav om arvingenes samtykke.
Når det skjer et arveoppgjør, eller noen gir en gave, skal det som regel betales en arveavgift til staten. Plikten til å betale avgiften tilligger mottaker av arven. For avgiftspliktige arv og gaver er det per i dag et fribeløp på kr. 470.000,- fra hver av foreldrene. Beløpet fra begge foreldrene utgjør dermed kr. 940.000,-. Med enkel planlegging kan man på lovlig måte redusere arveavgiften, i noen tilfeller ned til null.
Avgiften kan på en enkel måte reduseres ved at arven frafalles, det gis da avslag på falt arv og personen regnes som ikke i live, arven går til neste ledd. Hvert barnebarn kan motta kr 470 000,- avgiftsfritt fra hver av besteforeldrene. Det samme resultatet oppnås hvis besteforeldrene velger å gi bort gave til barnebarna, mens besteforeldrene ennå er i live.
Kontakt advokat innen arverett
Les mer om arverett
