Hos Advokatfirmaet Nidaros får du erfaren juridisk bistand ved inngåelse av kontrakt. Vi bidrar dessuten med råd og veiledning ved ev. kontraktsbrudd for å unngå unødig konflikt og erstatningsansvar.
Et kontraktsavtale mellom to parter berører flere rettsområder som: konkurranseloven, markedsføringsloven, forbrukerlovgivning osv. Det er en fordel å benytte advokater med erfaring innen avtalerett for å sikre at en kontrakt etterleves, at det er klare oppsigelsesklausuler og klarlagt hvilke sanksjoner som gjelder ved ev. kontraktsbrudd. Våre advokater med erfaring innen kontraktsrett bistår med utarbeidelse samt gjennomgang av kontrakter og gir råd og veiledning i kontraktsforhandlinger,ved kjøp og salgsavtaler, kontraktsbrudd og reklamasjoner. Vi jobber både med bedrifter og selskapsrettslige problemstillinger så vel som med kontraktsforhold for privatpersoner. For å oppnå det beste resultant for våre klienter samarbeider vi tett under prosessen for å sørge for at rettigheter og interesser ivaretas på beste måte samt å sikre seg mot fremtidige tvister.
Avtalerett bygger på tre prinsipper: formfrihet, avtalefrihet samt at en avtale skal holdes. Norsk lovgivning på dette feltet er så godt som identisk med det som gjelder i andre nordiske land og svært likt det som gjelder i andre EU land. Ikke minst for bedrifter er det en stor fordel at avtaleretten globaliseres og det blir lettere å inngå kontrakter på tvers av landegrensene. Når det gjelder mulige rettslige konflikter rundt avtaler er det først og fremst de to siste prinsippene som er sentrale. Formfrihet vil si at en kan inngå en avtale med hvilken som helst form: skriftlig eller muntlig. Naturligvis er det å anbefale å inngå en avtale skriftlig for kunne påvise i ettertid kontraktens faktiske innhold. Avtalefrihet indikerer at det ikke er noen restriksjoner på hvem man inngår kontrakt med og om hva så lenge det ikke gjelder kriminelle forhold. At en avtale skal overholdes er selvsagt, og en av partene kan kreve tvangsfullbyrdelse om andre part neglisjerer sine avtalefastlagte plikter. Vanlige årsaker til konflikt rundt ordlyd i kontrakter kan være om hva kontrakten gjelder, oppsigelsesklausuler samt avtaler som i for stor grad binder den “personlige friheten”, m.a.o. avtaler som er så urimelige at de kan regnes som ugyldige.
Det finnes en rekke situasjoner i hverdagen da det trengs god kunnskap om kontraktsforhold og lovverk: ved kjøp av bolig, kjøretøy, underskriving av arbeidsavtale, samarbeidsavtaler osv. Juridisk bistand vil kunne sikre dine rettigheter samt kvalitetssikre selve kontraktens ordlyd og formelle fremstilling for å sørge for dens gyldighet.
Skal du kjøpe privat eller fra forretning er du beskyttet av kjøpsloven. Like fullt lønner det seg å ha en vanntett kjøpekontrakt ved kjøp av f.eks båt eller bil, motorsykkel, kunst eller dyre luksusgjenstander.
Å skrive en leiekontrakt burde ikke være komplisert, men dessverre er det ikke sjelden det oppstår konflikter. Både for utleier og leieboer er det viktig å ha en ”vanntett” leiekontrakt; hvilke kriterier som gjelder for øyeblikkelig heving av kontrakt, tidspunkt for tilbakebetaling av depositum osv. Husleieloven garanterer mot at utleier kan gi leieboer færre rettigheter enn vedkommende har krav på, men det kan ofte være å anbefale for utleier å sikre egne rettigheter med å utdype leieboers plikter i forhold til innbo, betaling etc.
Familieretten er ikke en ”fullstendig garanti” for at dine rettigheter ivaretas ved oppløsning av et parforhold. Det anbefales derfor å tegne samboeravtale eller ektepakt.
Et kontraktsbrudd (eller mislighold) er ethvert avvik fra korrekt oppfyllelse av kontraktens forpliktelser. For å avklare om det foreligger er kontraktsbrudd må det kartlegges om årsaken ligger hos den som skal levere eller mottaker. Hva som defineres som kontraktsbrudd er naturligvis avhengig av hver individuelle kontrakt samt norsk lov. Hvis leverandør av tjeneste eller produkt har nedlagt det som kan defineres som ”forsvarlig innsats” for å levere etter kontraktens ordlyd er dette ikke et kontraktsbrudd. Dette ”forsvarlighetskravet” er ofte et punkt for ulik fortolkning mellom partene. Det finnes en rekke forpliktelser som bør være godt definerte som pengeforpliktelser og realforpliktelser (levering vare eller tjenester) samt hovedforpliktelser og sideforpliktelser (tidsaspekt, lojalitet etc.). I enkelte tilfeller vil dessuten lovregler sette begrensninger for avtaleinnhold. Kjøpsloven krever f.eks at solgte objekt ”passe til de formål som tilsvarende ting vanligvis brukes til” og svare til de realistiske forventninger som forbrukeren kan ha til tingen.Les mer om forbrukerrett.
