Arverett

Nidaros DA har advokater med lang erfaring innen arverett. Få profesjonell advokathjelp fra erfarne arverettsadvokater i forbindelse med arveoppgjør, testamente osv.

Når arverett skal bestemmes er det to måter å bestemme fordeling av arv; arveloven eller testamente. Om det ikke er skrevet et gyldig testamente forholder en seg kun til arveloven ved arveoppgjøret. Det knytter seg en rekke spørsmål til arverett og rettighetene og pliktene knyttet til det å motta arv: hva sier arveloven om arverett for ektefelle, samboere og barn? Hvordan tegne et gyldig testamente? Hvem er pliktig arvegift? Her vil vi besvare noen av de vanligste spørsmålene du som arvelater eller som arving sitter med.

Arveloven: arveoppgjør og skifte

Arveloven fra 1972 har utgangspunkt i ”arv gjennom slekt”. Om avdøde ikke var gift og det ikke eksisterer et testamente tilfaller arven avdødes barn til jevn fordeling. Om et barn er død vil dennes eventuelle livsarvinger arve det som skulle ha tilfalt barnet. Svigerbarn har ikke arverett. Livsarvinger er delt inn i ulike ”arvegangsklasser” i henhold til slektsnærhet til avdøde slik at om det ikke eksisterer livsarvinger i første klasse går en videre helt til ”klasse 3” (avdødes ev. fettere og kusiner).

Ved arveoppgjør (skifte) bør du som arving ta hensyn til følgende:

Hvordan sikre egne arverettigheter
Hvordan sørge for at ikke egeninteresser styrer arveoppgjør mellom livsarvinger
Hvordan unngå urettmessig forfordeling av arv
Hvordan opprettholde gode relasjoner til medarvinger og unngå interne konflikter

Dette oppnås enklest med å følge og med å benytte advokatkonsultasjon underveis slik at det oppnås en mest mulig ryddig prosess.

Arverett ektefelle

Etter arveloven vil ektefelle tilgodekjennes med halve arven og avdødes foreldre med halvparten dersom avdøde ikke har barn. Om ingen av foreldrene eller andre livsarvinger er i live tilfaller hele arven ektefelle. I tilfeller der avdøde har barn fra tidligere ekteskap kan arvelater velge å sikre sin andre ektefelle ved å testamentere den delen av arven som ikke er pliktdelsarv til ektefellen. I alle tilfeller har gjenlevende ektefelle valget mellom å sitte i skiftet eller uskiftet bo. Et skiftet bo handler om å fordele avdødes nettoverdier. Har avdøde barn vil ektefelle arve ¼ av avdøde og dermed sitte igjen med 5/8 totalt av felles bo. Uskiftet bo vil si å utsette delingen ar arv mellom ektefelle og andre livsarvinger. Dette gir gjenlevende ektefelle full rådighet over boet og alle aktiva samt medførende forpliktelser. Ektefeller er ikke pliktige å betale arvegift.

Les mer om spørsmål knyttet til særeie og felleseie.

Arverett samboere

Fra 01/07/2009 fikk samboere utvidete rettigheter i henhold til arveloven. I utgangspunktet tar en hensyn til fire scenarioer for samboere hva arverett angår:

Samboere uten felles barn. Ingen arverett så fremt det ikke foreligger testamente.
Samboere uten felles men med særkullsbarn. Ved samboerskap mer en fem år kan opptil 288.024 kr. testamenteres samboer på bekostning av egne barn.
Samboere med felles barn. Automatisk arverett til 288.024 kr, 1/3 av verdiene (eller alt over 1 mill.) pr. barn kan testamenteres samboer.
Samboere med både felles og særkullsbarn. Samme arverett som for felles barn. Men, ved uskiftet bo må særkullsbarn løses ut.

I scenario 1 og 2 har en ikke rett til å sitte i uskiftet bo. Samboere er fritatt arveavgift om en har bodd under samme tak sammenhengende i minst to år i et partnerskap eller har felles barn.

Arverett barn

Om det ikke foreligger testamente arver barn alt. I tilfeller det en foreldre ikke har tiltro til at barn kan håndtere verdiene pga livssituasjon kan en legge føring i testamentet at arven skal forvaltes av Overformynderiet. Foreldre kan bestemme at arven skal holde igjen til barnets livssituasjon (rusproblematikk, sykdom etc) er endret. Foreligger et gyldig testamente er barn berettiget en pliktdelsarv på 2/3 deler av formuen - opp til 1 million per barn atter arvelater. Er det ingen livsarvinger så går arven til staten så fremt det ikke foreligger testamente

Arveavgift og testamente

Nidaros DAs erfarne advokater sørger for at dine ønsker blir ivaretatt på beste vis under tegning av testamente. Har avdøde skrevet et gyldig testamente går dette foran arveloven. For at et testamente skal være gyldig må det ha blitt signert mens avdøde var ved sin fulle sans og samling. Videre skal testamentet være påført signatur av to pålitelige vitner som var til stede samtidig. Disse vitnene kan ikke være blant de tilgodesette i testamentet. Hvorvidt avdøde var ved ”full sans og samling” under signering er et tilbakevendende konfliktelement ved juridiske disputter rundt arveoppgjør. En kan heller ikke overse barn eller ektefelles krav på pliktdelsarv. Pliktdelsarv tilsier at barn eller andre livsarvinger (for eksempel ektefelle og samboer) har rettmessig krav på å arve 2/3. Når en skriver sitt testamente har man dermed full rådighet over fordelingen av 1/3 av arven.

Arvemottaker er pliktig å betale arveavgift til Staten. Avgiftssatsene reguleres av Stortinget på årsbasis. Avgiften gjelder naturligvis kun hvis avdøde var bosatt i Norge og/eller norsk statsborger. Arvingers nasjonalitet har ingen innflytelse på avgiften. Ektefeller, registrerte partnere og samboere (med minst 2 år sammenhengende bofellesskap eller felles barn) og enkelte veldedige organisasjoner er unntatt arveavgift. I særtilfeller (lav inntjeningsevne osv) kan en dessuten søke om nedsettelse eller ettergivelse av arveavgiften.

Her kan du lese mer om spørsmål knyttet til arv og fast eiendom.