Den store utfordringen i yrkesskader som er relatert til påvirkning fra arbeidsprosesser, ligger i kartleggingen av påvirkningens intensivitet og omfang.
I de fleste yrkesskadessaker ser vi at det alltid finnes konkurrerende årsaker til skaden, som blir flittig påberopt fra NAV av spesialister ved diverse sykehhus og forsikringsselskapene. Dette gjelder særlig i løsemiddelskader, rystelsesskader og andre skader som er relatert til ytre påvirkning i arbeidsprosessene.Dette har medført større utfordringer når det gjelder dokumentasjon av den aktuelle påvirkning som den skadelidte har vært utsatt for å sitt arbeide.
De opplysninger som normalt eksisterer om den faktiske påvirkning og slutning av dette foretas i mer eller mindre grad av leger som er spesialisert innenfor de enkelte fagområder.
Vi har bred erfaring med at dette ofte ikke er en tilfredsstillende løsning. I hovedsak referer dette seg til to forhold. Det første er at den utredende lege ikke har tilstrekkelig kunnskap om den aktuelle påvirkning og hvilke konsekvenser dette kan få. Men et viktigere forhold er som oftest den utredning som en yrkeshygeniker vil foreta for å avdekke den faktiske påvirkning som den skadelidte har hatt i sitt arbeide.
En yrkeshygeniker vil foreta en systematisk analyse de prosesser den enkelte skadelidte har gjennomgått og skriver så en utredning på dette grunnlag. En lege vil på sin side holde fokus på den medisinske følge dette kan ha for pasienten, uten at det brukes mye tid på den informasjon som foreligger om den aktuelle påvirkning. Det er også oftest slik at en slik informasjon heller ikke foreligger, eller er svært mangelfull.
Ved alle store sykehus er det tilknyttet yrkeshygienikere. Problemet er at legene svært sjeldent benytter denne kompetansen. Som oftest vil skadelidtes/trygdedes egen erindring måtte legges til grunn!! Dette til tross for at mange opplever at de etter sykdommen/skaden har fått store problemer med hukommelse og konsentrasjon. Alle og enhver kan levelig forestille seg hvor ”enkelt” en kartlegging av påvirkning ofte mange år tilbake i tid vil oppleves for trygdede/skadde. En slik kartlegging vil være en enorm oppgave også for friske mennsker.
Vi har derfor gjennom vårt arbeid gjort mer og mer bruk av den kompetanse yrkeshygenikerne gir, og vi har derfor inngått en selvstendig avtale som vil bedre muligheten til å gjøre bruk av disse for fremtiden.
Det er ikke slik at det er formålstjenelig å benytte yrkeshygeniker i alle type saker der det er tale om påvirkning fra løsemidler og andre arbeidsprosesser, men det vil ofte være av stor betydning i mange av disse sakene. Dette er vurderinger vi konkret foretar i hver enkelt sak, og selvsagt før saken forelegges og utredes til en lege/spesialist.
Det er viktig å være klar over at ALLE stedlige Arbeidstilsyn har yrkeshygienikere som iflg. fvl.§11 vil bistå og veilede med en slik kartlegging innledningsvis i saken. Det stedlige Arbeidstilsyn må derfor alltid være ”første stopp” for en som mener seg utsatt for en yrkessykdom/skade.
Bjørn M. Brauti og Robert Helberg
Advokater/partnere Advokatfirmaet Nidaros DA.
