Norge har noen av Europas beste forutsetninger for etablering av vindkraft pga. av mye og stabil vind og store arealer. Inntressen har aldri vært større for vindkraftutbygging enn nå. Stortinge har vedtatt en målsetting om at vindkraftverk skal produsere 3TWh/ pr. år frem til 2010. Det vil si at det er en målsetting om at det årlig skal produseres strøm tilsvarende strømforbruket til ca 165 000 husstander.
I følge NVE var det pr. oktober 2004 11 vinkraftanlegg i drift her i Norge. Det var på dette tidspunktet gitt konsesjon til ytterligere 10 anlegg. Disse er pr. dags dato enda ikke satt i drift. I tillegg var det pr. oktober 2004 søkt om konsesjon for ytterligere 5 anlegg, og i tillegg var 44 anlegg meldt inn til NVE. Interessen er med andre ord stor fra utbyggernes side til å få etablert vinkraftverk rundt om i Norges land.
Vindkraftanleggene etableres i områder hvor det en mye og stabil vind. Utbyggerne må sikre seg nødvendig areal og rettigheter for dette. Dette kan enten skje ved frivillige avtaler eller ved ekspropriasjon.
Etablering av vindkraftanlegg er av forholdsvis ny dato her i Norge. Det forligger pr. dags dato ingen rettsavgjørelser knyttet til spørsmålet om erstatning for avståelse av nødvendig grunn og rettigheter for vindkraftanlegg. Det er imidlertid i ferd med å etablere seg en praksis med hensyn til hva utbyggerne er villig til å betale for å få tilgang på nødvendige arealer og rettigheter.
Hvilke erstatningskrav grunneierne har krav på i henhold til gjeldende lovgivning, vil avhenge av en rekke forhold. Det spørsmål grunneierne må stille seg er hvilken verdi arealene har for utbygger, altså hva er områdets salgsverdi. Det neste spørsmålet grunneierne må stille er hvilke konsekvenser etableringen av en vindkraftverk har for dem og deres eiendom.
Vindmøllene i seg selv kan gi det man kaller skyggekast og refleksblink. Skyggekast vil si at rotorbladene vil kunne kaste skygge i terrenget på visse årstider og til visse tider. Når det gjelder refleksblink, vil rotorbladene kunne gi refleksblink når det er sol. Skyggekast og refleksblink vil oppleves som en ulempe for de grunneierne som blir utsatt for dette, og det blir da et spørsmål om man har krav på erstatning for dette.
En vindmøllepark vil også medføre støy. Her må utbygger forholde seg til gjeldende retningslinjer knyttet til støy, og må iverksette tiltak dersom støynivået overskrider SFTs retningslinjer. Slike tiltak kan for eksempel være skjerming av uteplassen eller støyisolerende tiltak på boligen. Støy vil oppleves som en ulempe for de grunneierne som rammes av dette, og det blir da et spørsmål om man har krav på erstatning for dette.
I forbindelse med etablering av vindmølleparker må det etableres infrastrukturen til og i området. Det må etableres et lokalt veinett mellom møllene og et veinett opp til området. Til dette må utbyggerne sikre seg nødvendige arealer og rettigheter.
Møllene skal inn til området. Frakt av møllene til det aktuelle området kan skje på landeveien, eller ved at møllene fraktes med båt til et kaianlegg i nærheten av vindmølleparken. I denne forbindelse vil det også bli et spørsmål om avståelse av nødvendig grunn og rettigheter for grunneierne.
Et annet forhold som det i den senere tiden har vært noe fokus på, er den visuelle konsekvensen i landskapet ved etablering av vindmølleparker. Ulike aktører har i den senere tid påpekt dette forholdet og har hevdet at etablering av vindmølleparker innebærer en visuell forurensning. Fra flere hold er det derfor reist krav om en samlet plan for etablering av vinkraftverk i Norge. Så langt har ikke departementet v/ miljøvernminister Hareide vært villig til å imøtekomme dette kravet. Han har tvert i mot sagt at det er opp til de lokale myndigheter på det aktuelle sted å avgjøre om de vil ha vindkraftverk eller ikke.
Etablering av vindmølleparker kan også ha positive ringvirkninger for lokalsamfunnet og den enkelte grunneier. Etablering av vindmølleparker har i flere tilfeller gitt økt tilstrømming av tilreisende som ønsker å ta vindmøllene i nærmere øyesyn. Dette gir igjen positive ringvirkninger for annen næringsvirksomhet i området.
Som jeg har vært inne på ovenfor, reiser etablering av vindmølleparker en rekke problemstillinger. Vi har som sagt pr. dags dato ingen rettsavgjørelser knyttet til grunneiernes krav på erstatning ved etablering av vindmølleparker. Det er i ferd med å etablere seg en praksis knyttet til hvilke prinsipper og hvilket nivå erstatningen skal ligge på, men svært mye er enda uavklart. Vi har også en situasjon hvor det er en del utbyggere som ikke ønsker å forholde seg til den praksis som er i ferd med å etablere seg. De er ikke villig til å betale salgsverdi for arealene, men kun bruksverdi som utmarksarealer. Disse utbyggerne er med andre ord villig til å betale svært lite for arealene.
Min klare anbefaling til de grunneierne som har blitt kontaktet vedr. etablering av vindmølleparker, er at man søker juridisk bistand så tidlig som mulig i prosessen. Er man usikker på hvilken advokat man bør benytte, anbefaler jeg at man tar kontakt med Norges Bondelag eller Skogeierforeninga Nord om dette. Videre er det viktig at grunneierne organiserer seg og står samlet så langt dette er mulig.
Advokatfirmaet Nidaros DA
v/ advokat Solveig Moen
