Undertegnede og advokat Andersskog har i en del artikler tatt for oss ulike problemstillinger knyttet til grunnerverv og ekspropriasjon. Bakgrunnen for dette er at grunnerverv/ ekspropriasjon reiser en rekke spørsmål.
Ved grunnerverv/ ekspropriasjon er utgangspunktet at den som blir berørt skal få dekket sitt økonomiske tap som følge av inngrepet. Et av de spørsmål som ofte er vanskelig å få løst i minnelighet, er spørsmålet om erstatning knyttet til ulemper på gjenværende eiendom. I henhold til vederlagsloven § 8 har man krav på erstatning for ulemper på gjenværende ulemper så langt dette ikke dekkes av den erstatning som er gitt for selve grunnavståelsen.
Når man ved grunnerverv/ ekspropriasjon diskuterer ulemper på gjenværende eiendom, så skiller man ofte mellom særulemper og såkalt alminnelige ulemper. Særulemper skal erstattes fult ut. Ved erstatning for alminnelige ulemper må man passere en såkalt tålegrense før har krav på erstatning. Det vil si at noe må man finne seg i uten noen form for erstatning. Ulemper ut over denne tålegrense, erstattes imidlertid.
Når ulempen på gjenværende eiendom er en direkte følge av selve grunnavståelsen eller tiltaket, og ulempen bare rammer den aktuelle eiendommen, vil dette være en særulempe som skal erstattes fult ut. En særulempe i landbrukssammenheng, er for eksempel arronderingsulemper. Det vil si at jordet får en mer uheldig utforming som følge av inngrepet. Jordet var kanskje tidligere rektangulært og enkelt å betjene maskinelt. Etter inngrepet kan jordet for eksempel ha fått en trekant formet form, som innebærer at det blir flere vendinger og rygginger for å komme til på jordet. Jordet blir med andre ord mer tungdrevet. Slike arronderingsulemper skal erstattes. Ofte er partene enige om at arronderingen er blitt mer uhensiktsmessig, men man er uenige om hvilken konsekvenser dette har.
Ulemper knyttet til lengre kjøring vil som regel også bli definert som en særulempe. Som følge av et inngrep vil lovlige jordbruksavkjørsler kunne bli stengt og etablert andre steder. Dersom dette innebærer lengre kjøring, er dette en ulempe som skal erstattes. Utfordringen for partene blir da å bli enige om hvilken økonomisk betydning dette har, og hvilken erstatning som skal utmåles som følge av dette.
Andre særulemper kan for eksempel være at skogsdriften blir mer tungvint, slik at det må etableres nye skogsbilveger. I slike tilfeller etablerer ofte tiltakshaver disse veiene. Dersom tiltakshaver ikke etablerer nødvendige skogsbilveger, har man krav på å få økonomisk kompensasjon slik at man kan få etablert disse veiene.
Alminnelige ulemper er ulemper som rammer den aktuelle eiendommen, men som også rammer andre eiendommer i området. Ulemper knyttet til støy, støv, eksos, økt innsyn eller luftforurensning har i rettspraksis blitt definert som alminnelige ulemper. Det vil si at dette er ulemper som man til en viss grad må finner seg i. Dette er ulemper som er som en følge av det samfunnet vi lever i. Normal samfunnsutvikling må man finne seg i uten noen for erstatning. At biltrafikken for eksempel øker er noe man langt på vei må akseptere.
Men selv om disse ulempene er alminnelige ulemper, har man krav på erstatning for disse ulempene, når disse overstiger den såkalte tålegrensen. Det vil grensen for det man må finne seg i uten noen form for erstatning.
For ulemper knyttet til støy, er tålegrensen relatert til hvor mye støy man må tåle før man har krav på for eksempel støyskjerming, eller andre støydempende tiltak. Gjennom en rekke rettsavgjørelser har domstolene slått fast at dersom fremtidig støynivå vil ligge under Staten Forurensningstilsyns (SFTs) forskrifter for utendørs og innendørs støy, vil man ikke ha krav på erstatning. Dersom tiltakshaver ikke vil være i stand til å gjennomføre tilstrekkelig støytiltak, slik at man kommer innenfor SFTs forskrifter for støy, vil det ofte bli spørsmål om innløsning. Det vil si at det offentlige kjøper for eksempel den støyutsatte boligen.
Ulemper på gjenværende eiendom er et spørsmål som partene i en ekspropriasjonssak ofte er uenige om, og et spørsmål som ofte er tema i skjønnsrettene. Et annet forhold er det faktum at rettspraksis viser at det skal svært mye til før man får erstatning for alminnelige ulemper som for eksempel. støy.
Advokatfirmaet Nidaros DA
Solveig Moen
Advokat
