Vi er inne i et valgår, og enkelte saker kan være relatert til et valgår. Årtikkelen i dag skal ikke være noe valgkampinnspill, men jeg har lyst til å ta opp et tema som i utgangspunktet direkte er relatert til et Stortingsvalg. Det gjelder spørsmålet om Odelsretten rent generelt.
Odelsretten som rettsinstitutt har vært i Norge siden vikingetiden. Odelsretten har vært godt forankret i lokalsamfunnet, og har vært i liten utvikling, med unntak av de siste 50 år. Odelsloven av 1826 sto tilnærmet uendret frem til 1975 da man finn den nye odelsloven, med relativt store endringer. Høsten 2001 ble det satt ned et nytt utvalg for å se nærmere på odelsloven og behovet for eventuelle ytterligere revideringer – innskrenkninger i odelsinstituttet. Utvalget ble ledet av Professor Thor Falkanger. Våren 2003 fikk utvalget et tilleggsmandat, hvor spørsmålet bl.a var å komme med en ”…samlet anbefaling vedrørende spørsmålet om odelsretten, med unntak av åsetesretten, bør opprettholdes eller avvikles.”
Falkangerutvalgets sin utredning ble avgitt oktober 2003, og hvor utvalget var delt m.h.t. om odelsretten skulle bestå med visse modifikasjoner eller om den burde oppheves helt eller delvis.
Utredningen innebar to grunnlovsforslag, henholdsvis fra Frp som fremmet forslag om opphevelse av grl. § 107. Dette innebærer opphevelse av både odelsretten og åsetesretten.
Det andre grunnlovsforslaget ble fremsatt fra May Britt Vikhovde fra Venstre og alternativ 1 går ut på en endring av gnr. § 107, hvor odelsretten blir opphevet, men hvor åsetesretten består. Alternativ 2 fra Vikhovde går ut på opphevelse av grl.§107, tilsvarende forslaget fra Frp.
Åsetesretten er en ren arveregel i nedadstigende linje. Venstres forslag innebærer at den tradisjonelle odelsretten forsvinner fullstendig og at man står igjen med et regelsett knyttet til gårdbruk ved arvefall.
Grunnlovsforslagene innebar at NOU 2003:26 om endringer av odelsretten er lagt i arkivet, og vil kun bli tatt frem hvis grunnlovsforslagene ikke skulle få nødvendig flertall. Jeg vil derfor ikke gå nærmere inn på forslagene i denne artikkel.
Odels- og åsetesretten er grunnlovsbeskyttet. En hel eller delvis opphevelse, slik forslagene fra Frp og V innebærer, må derfor følge grunnlovens egen regler knyttet til grunnlovsendringer, inntatt i grl § 112. Grunnloven presiserer at grunnlovsforslag må være fremsatt i 1., 2. eller 3. storting etter nytt valg, og kunngjøres i trykken. Deretter skal det være nytt stortingsvalg, og det nye storting skal i 1., 2 eller 3.storting behandle forslaget. En endring krever 2/3-dels flertall av det nye stortinget.
Bakgrunnen for en sådan langvarig og komplisert endringsrutine er rettssikkerheten, og for at velgerne skal kunne få si sin mening om eventuelle grunnlovsforslag.
Grunnlovsforslagene er her fremsatt i 3.storting, kunngjort og det avholdes stortingsvalg i inneværende år. Det vil dermed være det nye stortinget etter høstens valg som skal behandle grunnlovsforslagene.
Nå kan man jo spørre om hvorvidt overnevnte grunnlovsforslag vil bli noe valgkamptema. Man kan jo også spekulere på hva de andre partiene mener om forslagene.
Personlig tror jeg ikke dette blir noen valgkampsak, og jeg tviler på at kandidatene til kommende storting har noen spesifikk oppfatning av disse forslag.
Kanskje ser vi konturene av Odelsretten som historie, til glede for noen og til ulempe for andre.
Hvorvidt det kommer flere artikler om Odelsretten ligger i det nye stortinget.
Ivar Chr. Andersskog
