Av Morten Muus Falck
Gjennom media registrerer vi at konkurransemyndighetene er i klammeri med store foretak som SASBraathen, Tine og NettBuss. Det handler om prisdumping, dominerende stilling/strukturelle tiltak og bruk av rabattordninger. Det er imidlertid viktig å være klar over at konkurransereglene i økende grad vil bli brukt overfor små bedrifter som har en dominerende stilling i et lokalt marked. Avgjørelser som fattes vil i stor grad bygge på internasjonal praksis.
Konkurranseloven trådte i kraft 1.mai 2004. På 1960-80 tallet stod forvaltningsretten helt sentralt i arbeidet med å organisere velferdsstaten. I dag blir lovgivningen mer og mer brukt som et virkemiddel for å organisere og liberalisere markedsstaten. Våre nye konkurranselov, som vil bli viktig for norsk næringsliv, er et bidrag i arbeidet med å harmonisere vårt hjemlige lovverk med internasjonale regler. Loven har innebygget i seg viktige prinsipper som er gjeldende bla i EU og USA.
I Norge er Konkurransetilsynet gitt den utøvende makt til å kontrollere og fremme konkurranse i markedene. Moderniseringsdepartementet har i 2005 økt ressursene til tilsynet og pålagt det å prioritere lokale og regionale markeder. Det skal settes et særlig fokus på liberaliserte markeder som luftfart, meieri, kraft og tele samt frie yrker og håndverkertjenester. Andre bransjer vil også bli fulgt opp.
En svært sentral regel er forbudet mot "utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling". Med dominerende stilling menes at foretaket er i stand til i betydelig grad å opptre uavhengig av sine konkurrenter og kunder. Det er ikke noe absolutt krav om størrelse. Også små foretak kan være ”dominerende” dersom markedet er snevert. Foretak som har 50 % eller mer av et marked må være forberedt på å få tilsynets søkelys på seg. De som har mindre enn 25 % av et marked oppfattes i prinsippet ikke å ha en dominerende stilling. Eksempler på utilbørlig utnyttelse av sin dominerende stilling kan være lavere prising enn kostnadsdekning, selektiv reduksjon av priser, eksklusiv-, mål-, og retroaktive rabatter eller eksklusivavtaler. Slike avtaler kan frata kunden muligheten til å velge mellom flere leverandører og hindre avsetningsmuligheter for konkurrenter. Det kan også være utilbørlig med koblingssalg, dvs. å koble salg av to separate produkter.
Et marked er nødvendigvis ikke hele landet eller en landsdel. Det er nå et krav om at det skal være reell konkurranse også i mindre lokale markeder. To aktuelle saker som tilsynet har behandlet er Nordbetong AS og AS Bergen Rørhandel. Det er de enkelte foretak som selv har plikt til å innrette seg på en slik måte at de ikke misbruker sin eventuelle dominerende stilling og å holde seg oppdatert om rettssituasjonen som utvikles bla gjennom Konkurransetilsynets vedtak. Ingen bransje eller foretak bør føle seg trygge. Blir en sak først rullet opp vil den av preventive hensyn kunne bli offentliggjort som et eksempel. Loven pålegger også meldeplikt til konkurransetilsynet for alle fortakssammenslutninger av foretak med omsetning på mer enn NOK 5 millioner.
Les mer om konkurransereglene og praksis på http://www.konkurransetilsynet.no/
