Et stadig mer interessant spørsmål innen landbruket er rettigheter og bruken av utmarksressurser. Ofte er dette spørsmål knyttet til eiendommens ”skyld”, og ”skylden” har direkte sammenheng med matrikkelen.
Matrikkel kommer av det latinske ”matricula” og betyr fortegnelse, og med en angivelse av eiendommenes innbyrdes verdiforhold.
Matrikkelen hadde en dobbel betydning. For det første var det en oversikt over gårdens og brukets navn, hvor man fikk dette inn i offentlige registrer. Den andre, og kanskje viktigste betydning, var at dette ble et redskap for skattlegging. Staten hadde behov for økte inntekter, og en landsdekkende registrering med verdsetting var et viktig redskap.
Den første landskylden er fra 13.hundre tallet (leidangs-skatten), og hadde da størst betydning for leilendingesystemet.
I 1647 ble det utarbeidet en skattematrikkel, på grunnlag av tidligere skatteskyld. Ved innføring av eneveldet i 1660, hadde kongen behov for økte inntekter, og man så at skattematrikkelen var uhensiktsmessig, og man hadde behov for en større revisjon av skatteskylden.
Den første landsdekkende matrikkel kom ved en reskript av januar i 1665. Det ble da oppnevnt landkommisjoner, bestående av lagmann, fogd, sorenskriver og lagrettemenn. Disse for rundt på gårdene og samlet inn opplysninger om avling, husdyrhold, fiskeri, kvernbruk, men også skog og utmark. Man fikk ved ”den gamle matrikkel” i realiteten kun en forenkling av den gamle landskylden, og skylden ble målsatt i korn, smør og tørrfisk, (mot tidligere hvor man kunne ha opp mot 150 forskjellige ”skyldspesis”. Den brakte i realiteten ikke noen nevneverdig ny vurdering av eiendommenes verdi, og spesielt ikke noen endring i de relative verdier.
Det ble påbegynt et nytt matrikkelarbeid i 1723, men dette ble aldri sluttført. Men i 1818 ble det påbegynt en ny matrikkulering, og hvor gårdene og brukene fikk egne løpenummer. Ved verdsetting av skylda tok kommisjonen utgangspunkt i en ”normalgård” i hver grend, og fastsatte skylden til de øvrige gårder og bruk i forhold til normalgården. Skylden ble fastsatt i daler og skilling, mot tidligere naturalytelser. Den nye skyld innebar en vesentlig skatteskjerpelse. Matrikkelarbeidet var ferdig i 1838, men var meget upopulær og hadde mange vesentlige feil.
Man fikk dermed en ny revisjon i midten av 18.hundretallet, ved lov av 1863. Her satte man landets samlede skyld til 500.000 skyldmark, og som ble fordelt over hele landet. Alle eiendommer ble så betegnet med gårdsnummer, bruksnummer og navn. Systemet er utgangspunktet for dagens inndeling, og danner grunnlaget for tinglysningsvesnet. Hver matrikulert eiendom fikk egen grunnbok, hvor bla skyldmarka ble innført. Ved oppslitting av gårder ble skyldmarka fordelt mellom gammel og ny eiendom.
Skatteskylden ble delt i mark og øre, og det var eiendommens avkastning som dannet grunnlaget for størrelsen av skyldmark. Dette kunne medføre at en liten eiendom med mye dyrkamark og stor husdyrbestning fikk større skyldmark, enn en stor eiendom som hadde lite med dyrka mark, men mye skog og utmark. Det var ikke ofte at f.eks utmark ble skyldsatt.
Matrikkelsystemet fra 18-hundretallet har fortsatt stor betydning den dag i dag.
For det første har matrikkelsystemet medført at vi har et godt utbygd tinglysningssystem, hvor alle eiendommer er registrert, og hvor bl.a heftelser er lett tilgjengelige.
For det andre spiller matrikkelens skyldmark fortsatt stor betydning. Ofte ligger utmark, og herligheter (jakt, fiske, beite m.m) i sameie. Ved bruksordninger er det fortsatt vanlig at disse herligheter og rettigheter blir fordelt mellom brukene etter skyldmarka fra 18-hundre tallet. Dette kan gi seg noen rare utslag. Vi har eksempler på at laksefiske er delt etter skyldmark, og hvor en eiendom med lang elvestrekning har liten andel, mens en eiendom uten elvestrekning har stor sameieandel.
I svært mange jordskiftessaker vil det således være av betydning og interesse å ta frem gammel matrikkelskyld for f.eks å fordele sameieandeler. Men matrikkelen, sammen med skylddelingsforretninger, utskiftninger kan ofte også si noe om hvordan rettigheter, herligheter og eventuelle grenser var fordelt i 18-hundretallet, som igjen kan ha betydning for dagens forståelse av slike tvistespørsmål.
Ivar Chr. Andersskog
Advokat
