De aller fleste som blir skadet i en ulykke, finner det naturlig å gå til en lege. De færreste finner det dessverre ikke like naturlig å ta kontakt med advokat etter en ulykke.
Ulykker i fiskerinæringen er et problem som har vært i næringens søkelys gjennom en lengre periode. I følge oppslag i media, skjer ulykker i alle deler av det som kan kalles fiskerinæringen, fra fangst til siste foredlingsledd. I tillegg forekommer ulykker, for eksempel i fritid, som er dekket gjennom private eller kollektive forsikringer. Alt i alt er fiskerinæringen en utsatt næring med en forholdsvis høy ulykkesfrekvens.
Vi har mangeårig erfaring både som advokater for forsikringskunder og som medarbeidere i forsikringsselskap. Vår erfaring tilsier at ”forsikringsnivået” i Norge generelt, fiskerinæringen inkludert, er meget høyt. Med det mener vi at de fleste gjerne er godt forsikret, i mange tilfeller overforsikret. Den samme erfaringen tilsier imidlertid at de færreste vet å gjøre bruk av sine forsikringsordninger når ulykken først er ute. Og enda verre, mange unnlater også å oppsøke lege i den tro at skaden etter en ulykke vil går over. Dette tror vi ikke skyldes manglende vilje, men en manglende oversikt over forsikringene og hva disse dekker. Det vi imidlertid vet er at mange går glipp av store forsikringsutbetalinger som følge av denne tilbakeholdenheten.
Når man er utsatt for en ulykke, tror man gjerne man vil få full informasjon om sine forsikringsdekninger ved henvendelse til sitt forsikringsselskap. Vår erfaring tilsier at en slik holdning er svært naiv. Hvis forsikringsselskapene opplyser om absolutt alle rettigheter en skadet person har, betyr dette at utbetalingene fra selskapene blir størst mulige. Det er innlysende at det her er et motsetningsforhold mellom mengden av informasjon som gis og kvaliteten på selskapenes årsresultat.
Selskapene har heller ingen plikt til å informere en kunde om absolutt alt. Den som mener å ha et krav under en forsikringsdekning, plikter selv å dokumentere kravet. Videre har et forsikringsselskap ingen mulighet til å ha oversikt over forsikringsdekninger i et annet selskap eller de krav en skadet person måtte ha mot for eksempel Aetat og trygdeetaten.
Manglende evne til å gi informasjon fra forsikringsselskapenes side kommer i tillegg til at de færreste har full oversikt over omfanget av sine egne forsikringsdekninger. Det papiromfanget et forsikringsbevis har, gjør det gjerne vanskelig å orientere seg for vanlige forsikringskunder. I tillegg kommer det faktum at forsikringsbevis ofte er fulle av juridiske uttrykk og fortolkninger. Forsikringsvilkår er gjerne utformet på en slik måte at de inneholder ”feller” for forsikringskunder som ikke vet å ”manøvrere” riktig etter en ulykke.
Vi har uttallige ganger opplevd å ”finne” forsikringsdekninger som våre kunder ikke hadde oversikt over. Uttallige kunder har også blitt hjulpet i ”manøvreringen” slik at de har unngått vilkårenes ”feller”. Vi snakker ikke her om uredelig opptreden for å få utbetalt forsikringsytelser man ikke har krav på, men om enkle eksempler som det å oppsøke lege i riktig tid etter en ulykke. Det er blant annet nødvendig for å få dokumentert en skade medisinsk og vil av forsikringsselskapene bli brukt mot en forsikringskunde som ikke oppsøker legen etter en ulykke.
Prisen på advokattjenester er gjerne grunnen til at få søker juridisk bistand etter en ulykke. Faktum er imidlertid at så godt som alle har forsikringer som innebærer at de kan få juridisk bistand ved kun å betale mindre egenandeler. Disse egenandelene utgjør oftest en svært liten del av den ”gevinsten” man får ved oppsøke advokat, gjennom økte forsikringsutbetalinger.
Ved fritidsulykker vil de aller fleste kunne benytte seg av rettshjelpsdekningen de har gjennom sin hjemforsikring. Rettshjelpsdekningene dekker gjerne juridiske utgifter opp til kr 100 000,- noe som innebærer at det er rom for å motta omfattende juridisk bistand i slike saker. Egenandelen i disse sakene er gjerne begrenset til 20% av det totale dekningsbeløpet tillagt en egenandel på 2000 – 4000 kroner.
Ved yrkesskader gjelder lov om yrkesskadeforsikring som sier at ”yrkesskadeforsikringen skal dekke lidt tap, tap i fremtidig erverv og utgifter som skaden antas å påføre skadelidte i fremtiden,” jf § 12. Ordlyden i lov om skadeserstatning § 3-2, som vil gjelde når man er utsatt for trafikkulykker, er nesten likelydende. Dette innebærer at man blant annet skal ha dekket rimelige og nødvendige utgifter man har fått som følge av skaden. Utgifter til juridisk bistand regnes som rimelige og nødvendige utgifter etter denne typen skader. Det innebærer at man kan få bistand i slike saker helt gratis!
Gjennom fylkesmannen er det også mulig å søke om fri rettshjelp for de som fyller kravene til inntekt og formue. Dette gir også en mulighet til å få omfattende juridisk bistand mot å betale en mindre egenandel.
I tillegg til de ovennevnte mulighetene til å få juridisk bistand til lav pris, gir flere advokatkontor en gratis gjennomgang av en sak. Dette betyr at man ikke vil få utgifter ved å be om en juridisk vurdering av sin sak etter en ulykke.
For Advokatfirmaet Nidaros DA
Bjørn M. Brauti
Advokat
Hasse Benberg
Advokat flm.
