Norges Bondelag har engasjert seg i spørsmålet om Jernbaneverket har gjerdeplikt mot jernbanelinjen. Hvert år blir husdyr i hjel kjørt av toget som følge av dårlige vedlikeholdte gjerder. Har bonden krav på erstatning for dyr som blir i hjel kjørt. Svaret på dette spørsmålet henger blant annet sammen med om Jernbaneverket har gjerdeplikt på den aktuelle strekningen.
Det første spørsmålet blir om Jernbaneverket har en generell gjerdeplikt mot jernbanelinjen?
Lov om grannegjerde av 5.5.1961 (gjerdeloven), som statuerer gjerdeplikt i visse tilfeller, gjelder ikke gjerdehold langs jernbanen, jfr. § 1,2.
"Gjerdehald ved offentleg veg og jarnveg går ikkje inn under lova...."
Spørsmålet om gjerdeplikt langs jernbanelinjen, ble vurdert i forbindelse med ny jernbanelov av 6.11.1993 (jernbaneloven). Men etter en nærmere vurdering fant utvalget at det ikke var grunnlag for å innføre en absolutt gjerdeplikt langs jernbanelinjen. Dette ble også resultatet. Jernbaneloven inneholder derfor ingen bestemmelser om en gjerdeplikt langs jernbanelinjen.
I NOU:1991 nr. 32 er det imidlertid presisert at manglende gjerdeplikt for jernbanen ikke betyr at jernbanen ikke kan bli erstatningsansvarlig ved påkjørsler eller annen skade som oppstår fordi det ikke er satt opp gjerde, eller fordi det er dårlig vedlikeholdt.
Den gamle jernbaneloven av 1854 inneholdt heller ingen bestemmelser om gjerdehold for jernbanen.
Det er heller ingen andre lovbestemmelser som pålegger jernbanen en generell gjerdeplikt langs jernbanelinjen. Jernbaneverket har med andre ord ingen generell gjerdeplikt mot jernbanelinja.
Selv om Jernbaneverket ikke har en generell gjerdeplikt mot jernbanelinjen, kan de likevel ha en gjerdeplikt. I Jernbaneverkets egne informasjonsbrosjyrer om gjerding langs jernbanen, heter det imidlertid at det generelt er Jernbaneverket selv som avgjør om, og hvor det er nødvendig å gjerde. Dette er en sannhet med modifikasjoner.
I mange tilfeller har nok Jernbanen påtatt seg en gjerdeplikt. For å finne svaret på om Jernbanen har en gjerdelikt på en aktuell strekning, må man gå tilbake å se på de forutsetninger som ble lagt til grunn ved etablering av jernbanen. Da jernbanen ble anlagt hadde man både alminnelige og spesielle skjønnsforutsetninger. De alminnelige skjønnsforutsetningene var de generelle forutsetningene som skulle legges til grunn for jernbaneanlegget. Det kunne for eksempel være at jernbanen skulle sørge for at dreneringen som ble berørt av anlegget skulle bli lagt om på jernbanens regning, eller at jernbanen gjerdet langs linjen.
Jernbanens alminnelige skjønnsforutsetninger har endret seg over tid. I de alminnelige skjønnsforutsetningene som ble brukt frem til 1928 var det ingen forutsetninger om oppsetting av gjerde. I de alminnelige skjønnsforutsetningene som ble brukt fra 1928 heter det imidlertid "Jernbanen gjerder for linjen."
Jernbanen påtok seg her en plikt. Spørsmålet blir da omfanget av denne plikten. Dette blir en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Dersom Jernbanen har påtatt seg en gjerdeplikt, har rettspraksis slått fast at man da skal legge til grunn en objektiv vurdering, og ikke ensidig hva som er Jernbaneverkets ønsker og behov.
I tillegg til de alminnelige skjønnsforutsetningene kan man også finne bestemmelser omkring gjerdehold under de spesielle skjønnsforutsetningene for den enkelte eiendom. For å få oversikt over dette må man da gå inn på det konkrete takst nummer for å se hva som står.
Inngåtte avtaler, beiting i området og senere praksis kan også gi oss svaret på om Jernbaneverket har en gjerdeplikt.
Konklusjonen på om Jernbaneverket har gjerdeplikt på en aktuell strekning, er altså at det må foretas en konkret vurdering.
Advokatfirmaet Nidaros DA
Solveig Moen
Advokatfirmaet Nidaros DA
