Ved alle erstatningsoppgjør vil man måtte vurdere hvordan erstatningsbeløpet beskattes. Dette er et meget viktig spørsmål da beskatningsformen gir store utslag på nettoresultatet etter erstatningsoppgjøret. Det at den skadelidte etter en yrkesskade/sykdom skal ha erstattet sitt nettotap, innebærer at erstatningen fra forsikringsselskapene blir en bruttoerstatning, hvor skattebyrden blir et sentralt tema.
Utgangspunktet er at erstatning for utgifter, tapt hjemmearbeidsevne og menerstatning ikke inntektsbeskattes. Det betyr at så lenge erstatningen ikke kompenserer for et inntektsbortfall, skal man ikke betale inntektsskatt av erstatningen. Slike erstatningsbeløp kan imidlertid bli formuesbeskattet, hvis det dreier seg om store beløp som skal være tilgjengelig over flere år for dekke løpende utgifter. Videre er det viktig å vite at renter på slik erstatning beskattes som kapitalavkastning, det vil si som renter på bankinnskudd.
Hvis totalerstatningen blir så høy at den resulterer i formuesbeskatning, skal det ytes erstatning for skatteulempen. Dette er en ekstraerstatning som den ansvarlige skadevolder, oftest forsikringsselskapene, skal yte for den ekstrabeskatning engangsutbetalingen av erstatningen medfører. Erstatning for skatteulempen er ikke en selvstendig erstatningspost, men en ren kompensasjon avhengig av de øvrige erstatningsbeløpene og skadelidtes økonomiske situasjon ellers.
Erstatning som kompenserer for bortfall av arbeidsinntekt, beskattes som arbeidsinntekt. Dette gjelder imidlertid bare for tap som ligger tilbake i tid. Erstatning for fremtidig inntektstap, grunnerstatningen ved yrkesskader/-sykdommer, er skattefri. Erstatning for fremtidig inntektstap kan imidlertid også utløse formuesbeskatning.
Erstatning for inntektstap tilbake i tid beskattes som ordinær inntekt. Slik erstatning utbetales ofte flere år etter at inntektstapet oppsto og gjerne som en engangsutbetaling hvor erstatning for flere år utbetales under ett. Dette kompliserer beskatningen og kan resultere i en overbeskatning i forhold til om erstatningen hadde blitt utbetalt hvert eneste tapsår.
En skadelidt som skal ha erstattet et inntektstap på kr 100 000,- hvert år fra 2001 – 2005 og får hele erstatningen utbetalt i 2006, risikerer å bli beskattet for hele beløpet, det vil si kr 500 000,- ekstra, i 2006. Sålenge det opereres med progressiv beskatning, hvor høye inntekter beskattes med en høyere skatteprosent enn lave, vil den skadelidte kunne få en betydelig merskatt som følge av dette.
Tidligere var utgangspunktet at beskatningen skulle skje i det året hvor tapet hadde oppstått. Dette innebar at den skadelidte måtte bli etterlignet for flere år tilbake. Nå har flere ligningskontor begynt å praktisere kontantprinsippet fullt ut, det betyr at erstatningen beskattes i det året den utbetales.
Dette fører, som ovenfor nevnt, til en merbeskatning som må hensyntas ved erstatningsoppgjøret, på den måten at forsikringsselskapene må betale en høyere bruttoerstatning, slik at nettoerstatningen blir den samme som om erstatningbeløpene hadde blitt fordelt på hvert enkelt tapsår.
Hasse Benberg
Advokat i Advokatfirmaet Nidaros DA
