Meld fra om skade
Betydningen av tidlig melding av yrkesskader/-sykdommer
Et tilbakevendende problem i yrkesskade og yrkessykdomssaker er at de skadelidte melder sine saker for sent. Det kan være for sen melding til trygdekontoret, arbeidsgiver eller forsikringsselskapene. I mange tilfeller utsetter også de skadelidte konsultasjonene hos legen og på sykehuset til det har gått for lang tid. Dette kan føre til at man mister muligheten til behandling og taper retten til trygdeytelser og erstatning. Jeg vil i denne artikkelen se spesielt på den siste ”faren”, nemlig betydningen av tidlig melding av en yrkesskade/-sykdom i forhold til forsikringssaken.
Utgangspunktet i yrkesskadeforsikringsloven (YFL) § 15 er at krav mot forsikringsselskapene foreldes 3 år etter at arbeidstakeren fikk eller burde skaffet seg kunnskap om de forhold som begrunner kravet. Dette betyr at foreldelsesfristen begynner å løpe når den skadelidte blir klar over skaden/sykdommen og at denne kan gi rett til erstatning under yrkesskadeforsikringen.
For yrkesskader er vissheten om skaden sjelden et problem. Blir man skadet i en arbeidsulykke, vil man som oftest være klar over at man er påført en skade. Verre er det i tilfeller med yrkessykdommer, hvor plagene kan være diffuse og årsakene kan være flere. Her vil det ofte være vanskeligere å vite med tilstrekkelig sikkerhet at man er påført en sykdom. Samtidig vil det være vanskeligere å fastslå når den skadelidte fikk kunnskap om skaden.
Hva som konkret ligger i begrepet ”nødvendig kunnskap” om skaden/sykdommen, kan ikke defineres generelt, men er avhengig av faktum i hvert enkelt tilfelle. I teorien og rettspraksis er det imidlertid gitt noen føringer av generell art. Disse føringene sier at utgangspunktet vil være at når man har den kunnskap som er nødvendig for å anlegge søksmål for å avbryte foreldelsen, har man oppfylt kravet om ”nødvendig kunnskap”.
Begrepet ”nødvendig kunnskap” innebærer ikke at den skadelidte må være helt sikker på sin yrkessykdom, i form av en sikker årsak og diagnose. På den annen side vil heller ikke den minste mistanke være nok til at fristen starter å løpe.
Det er viktig å understreke at foreldelsesfristen også begynner å løpe hvis man ”burde” ha skaffet seg nødvendig kunnskap. Dette rammer tilfeller hvor den skadelidte er passiv og ikke foretar de undersøkelser som kan forventes. Den som har mistanke om at man er påført en yrkessykdom, kan dermed ikke utsette foreldelsen ved ikke å konsultere lege og dermed lukke øynene for realitetene.
Vår erfaring tilsier at de skadelidte jevnt over melder sine forsikringssaker for sent. I svært mange tilfeller kommer de alt for sent, slik at saksbehandlingen for advokaten ene og alene blir en kamp mot foreldelsesinnsigelser. Årsaken til at sakene meldes for sent, er ofte at man er usikker på den endelige diagnosen og venter på utredninger som kan ta mange år. Andre grunner kan være at de skadelidte forventer at sykdommen skal heles av seg selv og at den således ikke får varige helsemessige eller økonomiske konsekvenser. Det har også vært tilfeller hvor sykdommen alene har kostet så mye krefter, at den skadelidte ikke har hatt overskudd til å gjennomgå de nødvendige utredningene.
Konsekvensen av at skadene/sykdommene ikke blir meldt tidsnok, er for det første at den skadelidte mister tidlig oppfølging og behandling. Dette kan dreie seg om behandling som ytes av det offentlige, men også oppfølging fra det medisinske apparatet som forsikringsselskapene råder over.
Fra et erstatningssynspunkt er imidlertid den alvorligste konsekvensen at man mister retten til erstatning. Det vil si at erstatning som skulle ha kompensert for inntektsbortfall og utgifter ikke blir utbetalt på grunn av foreldelse.
Anbefalingen som gis er derfor at den skadelidte øyeblikkelig må melde fra om en yrkesskade/yrkessykdom. For rene skader, bør dette gjøres selv om man forventer at skaden vil bli helet uten særlig omfattende behandling. På den måten garderer man seg mot en uventet utvikling, så vel som mot tilfeller hvor senskader oppstår.
I yrkessykdomssaker bør man melde fra om skaden så snart man får mistanke om at man er blitt påført en sykdom. Mistanken behøver ikke være særlig stor før man handler. Dette bør senest skje når legen første gang nevner at en yrkessykdom kan være årsaken til bestemte symptomer. Det er imidlertid viktig å understreke at foreldelsesfristen kan begynne å løpe før man har konsultert en lege og at det derfor er viktig å fremheve at dette bør være siste tenkelige meldetidspunkt.
Når krav etter en skade eller sykdom meldes, avbrytes foreldelsesfristen. I yrkesskade/-sykdomssaker så er det forsikringsselskapet som må handle hvis de vil påberope at et krav er foreldet. Dette følger av YFL § 15, 3. ledd, som pålegger forsikringsselskapene å varsle skriftlig med en 6 måneders frist til å avbryte foreldelsen, hvis de vil påberope at et meldt kan bli foreldet.